Jeg innså at jeg var fordomsfull – og jeg er lei meg "Det er ingenting edelt i å være overlegen sine medmennesker; ekte adel er å være overlegen ditt tidligere jeg." I lang tid gjorde jeg narr av meme-mynthandlere privat, og noen ganger offentlig. Jeg vil si de vanlige replikkene: «det finnes ingen reell nytte, det er bare tepper og serieoppskytinger, bare degenererte gamblere som jakter på en rask gevinst». Hvis jeg skal være smertefullt ærlig med meg selv? Jeg følte meg smartere enn dem. Enda bedre. Problemet er... Nesten alt er et meme. Selv vår fiatvaluta. I stedet for et tegneseriedyr er det vanligvis en død politisk figur. På et ark. Uten noe reelt grunnlag annet enn den felles troen på at det har verdi. Et meme er rett og slett en idé, atferd eller fortelling som sprer seg fra person til person. Det er kulturell overføring. Det er delt tro. Og når du først forstår det, innser du hvor mye av verden – ikke bare krypto – som drives kun av oppmerksomhet og oppfattet verdi. Som jeg har sagt i noen av mine siste poeng, drives de fleste markeder av tankegang og fortelling langt mer enn folk vil innrømme. Sann nytte (for de som i det hele tatt har noen) er aldri lik verdi av eiendeler etter noen fornuftig, menneskelig verdsettelsesmekanisme. Dette gjelder for «seriøse» kryptoaktiva – majors/alts/memes – det er det samme. Ja, det finnes svært avhengige gamblere i feltet. Det finnes også svært avhengige gamblere som handler med «blue-chip» kryptoeiendeler. Likvidasjonshistoriene til noen svært store CT-personligheter gjør det smertefullt åpenbart. Merkelappen vi setter på en ressurs endrer ikke oppførselen til noen som interagerer med ressursen. Et sted underveis overbeviste jeg meg selv om at trading av blue chips gjorde meg mer disiplinert. Mer rasjonell. Mer profesjonelt. Men den troen gjorde det ikke sant. Det fikk meg bare til å føle meg overlegen. Jeg har bare vært forvalter av en meme-mynt i et par uker nå. Det jeg gruet meg til (og virkelig ikke ville) ta over, har blitt en av mine mest verdifulle kryptolæringsleksjoner i år. Jeg har møtt folk jeg ellers aldri ville hatt kontakt med. Og overraskende nok har jeg virkelig lært å elske og sette pris på mange av dem. Og hvis jeg skal være helt ærlig? Mange av dem er smartere og mer dyktige enn meg. De største lærdommene jeg har fått er denne: ...