Med fremveksten av fungerende AI-agenter er vi på en måte tilbake til start når det gjelder prompting/kontekstutvikling. Mange meninger, men det finnes ingen klare bevis på riktig måte å prompte agenter på, hvordan de bør orkestreres sammen og hvordan man organiserer og strukturerer svært lange oppgaver.

Bør vi stole på seriell agentarbeid (ferdigheter) eller parallelt arbeid (underagenter)? Vil vi ha et hierarki der én agent bestemmer hva de andre skal gjøre? Kan agenter fungere som dommere for å sjekke en annen agents arbeid? Hvilke sjekkpunkter og tester må bygges inn i agentiske prompter?