En ting jeg vil si om Azuki TCG er intensjonen bak det. Med mange prosjekter vi har sett, mange jeg er stor fan og samler av, føles TCG-en deres som ett produkt blant mange. Superkul kunst. Morsomt gameplay. Fin merkevareutvidelse. Et annet kontaktpunkt for forbrukeren. Men det er egentlig ikke ment å utvide verden, lore eller narrativ på en meningsfull måte. Azuki gjør det motsatte. TCG er en av få kjernepilarer designet for å fremme IP-mainstream. Hvert kort, hver karakter, fraksjon, våpen og kraft bygger aktivt ut Azuki-universet. Ingenting av det er tilfeldig. Den er hentet rett fra Azuki-verdensbibelen og brukt som et kjøretøy for verdensbygging og lore, ikke bare estetikk. Den kommende Azuki-mangaen er ment å utfylle TCG. Samme verden. Samme kanon. Dypere fortelling. Mer kontekst. Sammen driver de med ekte verdensbygging parallelt med spillopplevelsen. Jeg sier ikke at én tilnærming objektivt sett er bedre. Men Azuki tar tydeligvis et stort sving her. De behandler TCG som grunnlaget. Som kanon, ikke fyllstoff. Som en langsiktig IP-opplåsing, ikke et sideprosjekt. Den forskjellen betyr noe hvis målet er å vinne over et mainstream-publikum og få dem til slutt til å forelske seg i IP-en og følge med fra: TCG → manga → anime → og mer.