Disse forfatterne ønsket å vite om mødre møter diskriminering ved ansettelser, selv når de er like kvalifiserte som andre søkere. Så de gjennomførte to eksperimenter. Først, et laboratorieeksperiment: deltakerne evaluerte par av identiske jobbsøkere som kun skilte seg i foreldrestatus. Deretter en revisjonsstudie fra virkeligheten: de sendte 1 200+ jobbsøknader til ekte arbeidsgivere for inngangs- og mellomnivåstillinger. De randomiserte om søkerne var: – Mødre (basert på tjeneste i PTA) – Barnløse kvinner (de ble oppført som frivillige i en ikke-foreldrespesifikk rolle) – Fedre (basert på tjeneste i PTA) – Barnløse menn (de ble oppført som frivillige i en ikke-foreldrespesifikk rolle) Alle søkere hadde identiske kvalifikasjoner. Deretter fulgte de evalueringer, lønnsanbefalinger og tilbakemeldinger fra arbeidsgivere. De fant ut at: Mødre ble vurdert som mindre kompetente og mindre engasjerte enn like kvalifiserte barnløse kvinner. Mødre ble holdt til strengere standarder, tilbudt lavere lønn, og var langt mindre sannsynlig å bli ansatt eller forfremmet. I feltforsøket kalte ekte arbeidsgivere tilbake barnløse kvinner i mer enn dobbelt så høy grad som mødre. Fedre, derimot, fikk ingen straff og fikk noen ganger en bonus. Konklusjon: «Morskapsstraffen» er reell, årsaksmessig og drevet av diskriminering, ikke forskjeller i evner....