🇺🇸 MENING: NÅR DOMMERNE SPILLER VENTESPILLET... ER DET EN POTENSIELL FORSINKELSESSVINDEL? Her er det ingen vil si høyt: innvandringskampen handler ikke lenger om å vinne diskusjoner... Det handler om å løpe ut klokken. Dommer James Boasberg har nettopp avsagt en avgjørelse som perfekt illustrerer spillet, i stedet for en avgjørelse om innvandringspolitikkens fordeler som er for ren, for endelig. Når papirene er klare, vil spørsmålet ikke være «bør disse utvisningene skje?» men «er det i det hele tatt verdt å prøve nå?» Dette er utvisning ved utsettelse, og det er briljant i sin kynisme. Matematikken er enkel: hver uke som går betyr at flere ressurser brennes, flere saker blir kalde, og mer politisk kapital blir brukt opp. Til slutt overstiger kostnadene for håndhevelse enhver tenkelig fordel. Politikken døde ikke fordi den var feil, men fordi den ble for dyr til å være riktig. Det som gjør dette spesielt frustrerende, er at velgerne nettopp har gitt et entydig mandat om innvandring. De valgte ikke Trump ved en tilfeldighet, de valgte spesifikt kandidaten som lovet den tøffeste håndhevelsen i moderne historie, ettersom millioner av amerikanere stemte nettopp for dette utfallet. Men her er den ubehagelige sannheten om systemet: en enkelt dommer kan holde det demokratiske valget inne på ubestemt tid gjennom prosedyrekrigføring. Ikke ved å si «du tar feil», men ved å si «fyll ut disse skjemaene, send inn disse rapportene, oppfyll disse kravene.» Det er død ved tusen administrative kutt. Det dypere problemet er ikke Boasberg personlig, han følger juridiske presedenser, gjør det dommere gjør, problemet er en rettsfilosofi som behandler hver forsinkelse som ufarlig, hver prosessuell hindring som nøytral. Men forsinkelse er ikke nøytralt når hele poenget er å gjøre håndheving så tungvint at det blir funksjonelt umulig. Hvis en politikk kan gjøres meningsløs uten noen gang å bli erklært ulovlig, hva oppnådde egentlig disse millionene av stemmer? ...